Alif Lam Ra. Dette er skriftens og den klare Korans ord
Det kan vel være at de vantro ønsker at de hadde gitt seg over til Gud
La dem spise og fornøye seg og leve i håpet, de får snart å vite
Vi har aldri utslettet en by uten at den hadde sin skrevne bestemmelse
Og intet folk kan foregripe sin frist eller utsette den
Men de sier: «Du som har fått formaningen sendt ned til deg, du er sannelig besatt
Hvorfor har du ikke med englene til oss, om du snakker sant?»
Men Vi sender ikke englene uten alvors grunn, og da får de ingen henstand
Vi har åpenbart formaningen, og Vi passer på den
Vi har sendt sendebud før deg, til henfarne folkegrupper
Men ikke et eneste sendebud kom til dem uten at de holdt ham for narr
Slik lar Vi den tilflyte syndernes hjerter
De trodde ikke på den, selv om de henfarnes vanlige skjebne forelå
Om Vi hadde åpnet en port i himmelen for dem, så de når som helst kunne stige opp gjennom den
så ville de si: «Øynene bedrar oss! Vi er forhekset!»
Vi har satt stjernebildene på himmelen, og prydet den for dem som beskuer den
Og Vi har befestet den mot enhver forkastet Satan
unntatt den som stjeler seg til å lytte, og han blir forfulgt av en lysende flamme
Vi har bredt ut jorden, og satt faste fjell på den. Og Vi har latt alt mulig i rett balanse vokse frem på den
og gitt dere, og dem dere ikke trenger å forsørge, en levemåte der
Det finnes intet som ikke har sitt forrådskammer hos Oss, men Vi sender det bare ned i bestemte mål
Vi sender de skydrektige vinder og lar det regne fra oven. Så gir Vi dere det å drikke. Det er ikke dere som har det i forvaring
Vi er det som gir liv og lar dø, og Vi alene tiltrer arven
Vi kjenner til dem av dere som kommer først, og dem som kommer sist
Herren vil samle dem. Han er vis, Han vet
Vi skapte mennesket av fuktig leire
Dsjinnene hadde Vi tidligere skapt av flammende ild
En gang sa Herren til englene: «Jeg vil skape mennesket av fuktig leire
Når Jeg har formet ham ferdig og innblåst Min ånd i ham, så fall til fote for ham.»
Og englene falt ham til fote
Unntatt Iblis (Satan). Han nektet å falle til fote sammen med de andre
Gud sa: «Hva er det med deg Iblis, at du ikke faller ned som de andre?»
Han svarte: «Jeg vil ikke falle et menneskevesen til fote som Du har skapt av fuktig leire.»
Gud sa: «Ut med deg herfra! Du er forkastet
Forbannelsen skal hvile over deg til dommens dag!»
Han svarte: «Herre, gi meg frist til den dag de oppvekkes!»
Gud sa: «Du får frist
til en viss tids dag.»
Han svarte: «Herre, fordi Du har latt meg komme galt av sted, så vil jeg la alt fremtre prydelig for dem på jorden, og jeg skal sannelig føre dem galt av sted alle sammen
unntatt de av dem som er Dine oppriktige tjenere.»
Gud sa: «Dette er en grei ordning for Meg
men du skal ikke ha makt over Mine tjenere, unntatt de av dem som følger deg, som går galt av sted!»
Helvete skal bli møtested for dem alle
Det har syv porter, og hver port er tildelt en del av dem
Men de gudfryktige skal være blant haver og kilder
«Tred inn med ’Fred’, og i sikkerhet.»
Og Vi vil ta bort alt nag som finnes i deres bryst, som brødre skal de sitte overfor hverandre på myke benker
Ingen tretthet vil røre dem, og de vil aldri bli sendt bort derfra
Fortell Mine tjenere at Jeg er den Ettergivende, den Nåderike
men at Min straff er den smertelige straff
Og fortell dem om Abrahams gjester
Da de trådte inn til ham, hilste de: «Fred!» Men han svarte: «Vi er redde for dere!»
De sa: «Vær ikke redd! Vi har godt nytt til deg om en forstandig gutt.»
Da svarte han: «Bringer dere meg godt nytt, skjønt høy alder har nådd meg? Hvilket godt nytt bringer dere?»
De sa: «Vi bringer deg sannhets nytt. Gi ikke opp håpet!»
Han svarte: «Hvem gir vel opp håpet om Herrens nåde, unntatt de som farer vill?»
Han fortsatte: «Og hva er så deres anliggende, dere utsendinger?»
De sa: «Vi er sendt til et folk av syndere
unntatt Lots familie. Dem skal vi redde alle sammen
unntatt hans kone. Vi har bestemt det slik. Hun vil bli av dem som blir tilbake.»
Da utsendingene kom til Lots hus, sa han
«Dere er fremmedfolk?»
Og de svarte: «Nei, vi kommer til deg med det som de alltid tvilte på
Vi kommer til deg med sannheten, og vi er sannferdige
Dra av gårde, du og dine, i en nattetime, og følg du etter bak dem. Ingen av dere må snu seg tilbake. Gå dit dere befales.»
Og Vi meddelte ham denne beslutning, så de vil være tilintetgjort før morgenen kommer, til siste mann
Byens innvånere innfant seg med tegn på glede, og han sa
«Dette er mine gjester, gjør meg ikke vanære
Frykt Gud, og bring ikke skam over meg!»
De svarte: «Har vi ikke forbudt deg å ta imot alskens folk?»
Han sa: «Her har dere mine døtre, om dere må gjøre noe galt mot noen.»
Så sant du lever, de var helt blinde i sin rus
Men skrallet tok dem ved soloppgang
Vi snudde opp ned på byen, og lot teglstein regne over dem
Sannelig, i dette er jærtegn for de observante
Den ligger ved en større vei
Sannelig, i dette er tegn for de troende
Folket i skogen var også illgjerningsmenn
Vi rammet dem med Vår hevn. I begge er klar rettledning
Folket i al-Hidsjer kalte sendebudene for løgnere
Vi brakte dem Vårt ord, men de vendte seg bort fra det
De hugget seg boliger i fjellene for å være sikre
Men skrallet tok dem ved morgengry
Alt de hadde skaffet seg hjalp ikke
Vi har skapt himlene og jorden og alt som mellom dem er på alvor. Og timen vil inntreffe. Så bær over, med en vakker overbærenhet
Herren er Skaperen, den Allvitende
Vi har gitt deg de syv vers i åpningsbønnen som ofte gjentas, og den storslagne Koran
La ikke ditt blikk strekke seg mot det Vi har gitt enkelte av dem til nytte og glede. Føl deg ikke trist på grunn av dem. Senk din vinge overfor de troende
Si: «Jeg er en klar advarer.»
Så som Vi har åpenbart om dem som deler opp og gjør
Koranen til et lappverk
Ved din Herre! Vi skal trekke dem til regnskap alle
sammen for det de har gjort
Forkynn det du er pålagt, og vend deg bort fra avgudsdyrkerne
For Vi er tilstrekkelig for deg mot dem som driver ap
som setter en annen gud ved Guds side. De skal få å vite
Vi vet at ditt bryst føles beklemt over det de sier